Netta-mor

Ja, jeg har laga meg en ny blogg, så denne kommer jeg til å slette etterhvert...

http://lykkenstor.blogg.no/

Så vet dere det!

I dag har Knut og jeg vært sammen i tre år! (still going on strong)

Og i den anledning ville Knut overraske meg, noe han selvfølgelig klarte. Når jeg stod opp med Ørjan ble jeg nemlig møtt av dette:

A+K=S

Vakre vakre tulipaner! Jeg elsker tulipaner!

Og da bare la jeg Ørjan med lekene sine og løp inn på soverommet til min trøtte kjære og kysset ham en million ganger (mer eller mindre). Men så fikk jeg jo dårlig samvittighet for at han hadde ordna noe så fint mens jeg ikke hadde gjort noen ting, så da fant jeg frem en oppskrift og begynte å bake muffins. Alle med litt sjokolade inni.

Og jeg som elsker å pynte muffins gikk jo selvfølgelig tom for melis. Hadde tenkt å bruke en jorbærmelis som reserve, men oppi den var det en haug med døde maur(!!), så den var det jo bare å kaste. Det ekleste er nok å vite at de har ligget der siden våren i fjor, før vi fikk bukt med hele det maurproblemet.

Men fikk jo pynta noen muffins allikevel da:

Ville jo helst ha alle med glasur, men pytt pytt. De smaker godt ihvertfall!

Men nå ligger Ørjan ved siden av meg og spiser på sokken sin, så jeg bør vel finne han noe annet å spise før hele sokken kommer ut i bleia!

Bloggas!

I dag lå jeg å dro meg leeenge i senga. Kom meg i seng altfor sent, så Ørjan fikk velling på koppen sin i senga, så jeg kunne dra meg litt til. Utpå dagen, mens jeg fortsatt sov, ringte Renate og lurte på om vi skulle møtes. Joda, jeg fortet meg opp, kledde på guttungen og meg selv og litt før vi skulle til å løpe til bussen ringer Renate igjen og sier hun plutselig ble syk. Jaja, sånt skjer jo. Men nå hadde jeg jo allerede kledd på Ørjan, og det føltes liksom som et slags sløs å bare kle av han igjen, så da kledde jeg meg litt ekstra godt også gikk vi ut og leka i snøen en liten stund.

Var en blid gutt som fikk boltre seg i alt dette hvite, ja. Smakte litt på det og alt. Også fikk vi øye på en hakkespett som trommet på en stolpe. Blandt alle trærne som finnes rundt oss, valgte den en stolpe, og den skjønte vel at den hadde driti seg ut, så den fløy videre og fant et tre.

Så var det inn i varmen igjen og Ørjan fikk lunsjen sin. Så la jeg han på gulvet med en kopp melk og satte meg foran pc'n for å sjekke mail. Ikke lenge etterpå hører jeg at Ørjan er i nærheten. Jeg aner ikke hvordan, men han har på et eller annet vis klart å rulle seg tre-fire meter fra der han lå og nesten helt bort til spisestolen sin. Han kan ikke ake seg fremover, så hvordan har klarer dette ved bare å rulle skjønner jeg ikke. Ville jo trodd han hadde havna en helt annen plass, men neida.

Men nå ligger han rolig i vugga si og skal sove, og jeg bør vel kanskje finne meg noe å spise..

(Big news! En journalistene jeg har mailet ang. Stridsklev ungdomskole kontaktet meg nettopp og sa at han gjerne ville undersøke saken min nærmere. Hurra!!!)

Bilder fra i dag:

Og hvis du kjenner noe til det dårlige miljøet på Stridsklev, hver så snill og si ifra! Det er virkelig nødvendig at noen gjør noe med den skolen!

Bloggas!

For de som følger med i lokalavisene, kan vi nå lese om tre gutter som ble brutalt mobbet og ranet av en gjeng på skolen. Stridsklev ungdomskole. I varden leser vi at rektoren synes dette er foreferdelig synd og at de har nulltoleranse for mobbing.

I TA derimot, får vi vite at det er mulig å splitte opp mobbegjenger og sende dem til hver sin skole, men rektoren vil heller løse dette internt. Ja, snakk om nulltoleranse.

I mine år som mobbeoffer har jeg lært at lærere ved Stridsklev ungdomskole er en gjeng gamle sokker. Det finnes ikke hjelp å få. Stridsklev er en mobbeskole, og hvis du ikke er en mobber ligger du tynt an. Ungdomskolen har hatt fryktelig mange rektorer, og jeg lurer på om skolemiljøet er en forklaring på dette.

Jeg synes igrunn at Stridsklev Ungdomskole bør legges ned. Jeg har faktisk aldri hørt et godt ord om den skolen i hele mitt lille liv.

Det blir ikke gjort en dritt med mobbing på Stridsklev. Kanksje rektorene som har jobbet der liker spenningen. For mobbingen BLIR sett. Enkelte lærere inbiller seg at dette er humoristisk blandt elevene. Enkelte ser på elever som små oppgaver fremfor unge mennesker som skal opp og frem i livet, og driter rett og slett i deres personlige problemer, selv om disse problemene skjer på skolen. Jeg husker hvor preget jeg ble, og satt ofte alene med skarpe gjenstander og skadet meg selv. Havnet i dype deprisjoner og lot igrunn ingen få komme til inn i min egen lille boble. Satte opp en maske hver gang jeg gikk ut og lot som om jeg hadde det bra.

Jeg syns fryktelig synd på disse guttene som har stått frem med mobbingen. All heder til dem for at de stod frem, men jeg er redd for hva mobbingen kan ha gjort med dem. Hvor preget de er av det som har skjedd. Mobbing skader jo mennesker. Folk kan bli helt ødelagt av det som har skjedd dem. Men jeg håper dette er sterke gutter.

Og man kan uansett banne på at om en ti-tolv år så sitter disse tre passe vellykket med livet og ser ned på den gjengen som en gang var såpass fæle mot dem. Antagelig sitter deler av denne gjengen i fengsel, hvis ingen strammer dem opp med en gang.

Jeg lurer litt på om Stridsklev noen gang kommer til å få en skikkelig rektor. Svaret er nok nei. Skolen er nok dømt for lenge siden...

Og til dere som ikke har fulgt med i lokalavisene;

http://www.ta.no/nyheter/article5513822.ece

http://www.ta.no/nyheter/article5515121.ece

http://www.varden.no/nyheter/blir-avhort-etter-mobbing-av-medelever-1.6077566

Ja, bilde av meg fra 2005.. Så ikke heelt frisk, ut, nei. Jeg skylder på mobbingen og den hjelpen jeg aldri fikk!

Det er tre ting jeg har store problemer med; Homofobi, mobbing og rasisme...

Altså, rasisme og homofobi handler kun om uvitenhet og en vilje til å ikke lære. Folk klager i det uendelige om at innvandrere får lov til ditt og datt, og dumme dem som får lov til det. Men hvem er det som gir dem lov til alt det de driver med da? Jo, det er det flotte landet vårt, det. Jeg kan si meg enig i så mange punkter rasistene kommer med. Forskjellen er at jeg ikke klandrer innvandrerene. Jeg klandrer Norge.

Jeg syns det er spesielt at et land, som en gang var et kristent land, nå skal ha sykehus med egne rom for folk som vil be, men disse rommene får ikke ha et symbolsk kors. Derimot kan det i taket være en pil som peker mot Mekka. At hijab i politiet i det hele tatt ble en debatt er for meg vanskelig å forstå. Men måten dette sure landet blir styrt på, gjør så innvandrere får flere rettigheter enn "innfødte" nordmenn.

Hadde jeg vært innvandrer i et land som dette, hadde jeg så absolutt tatt til meg alle mulige rettigheter og tilbud jeg kunne funnet. Men det er nok bare Norge som er Norge. Jeg sitter å er fullstendig blakk, men jeg vet at det ikke nytter å gå til nav. Det er nemlig slik at fortiden min ikke er fæl nok til at jeg i dag har rett på en liten slant med kroner.

Norge er et urteit land, hvor "alle" unntatt nordmennene får vinne.

Og homofili. Hva er det som gjør homofile så fryktelig skumle? De fleste homofober jeg har møtt tenker jo med en gang på analsex. Ja, for dette er nemlig noe ALLE homofile gjør. Og "alle" homofile menn har en superfeminin side og løfter lillefingeren mens de drikker Lady Grey Tea.

Og ja, homofil er jo en betydning som kun gjelder menn. Damer kan nemlig ikke være homofile. De er lesber. Er det ikke rart, før kristendommen var homofili en fullt akseptert legning, og man fant den overalt. Så kom kristendommen, noen steder ble den hardt påtvunget, og homofile ble enkelte steder eterlyst og drept. Merkelig. Og det til tross for at både Gud og Jesus vil at vi skal akseptere alle rundt oss.

Men det er jo disse som kaller seg kristne også da, som aksepterer og respekterer "alle, untatt..."

Hva er det som gjør en homofil anderledes enn noen andre? Nei, ikke vet jeg.

Jo, også har vi mobbing da. Den sitter dypt for meg, og særlig nå når vi kan lese om mobbing overalt i mediene. Gutter som blir banket opp og filmet, mobbere som angrer og så videre. Det skal ikke mye tenking til for å forstå at det er skolene som er problemene. Offerene blir flyttet til andre skoler hvis mobbingen blir for ille. Ja, de stakkars ofrene må bytte skole og havne på en helt annen skole enn der vennene går. Mobberne derimot, får bli. Det er lettere å la dem bli værende på skolen. Utvisning og slikt er oppskrytt. Hvor skulle spenningen være dersom man fjernet mobberne?!

Det er igrunn ganske enkelt. De fleste områder har flere skoler, så send de pokkers mobberne på hver sin skole. Skill dem fra sine venner og hindre dem i å fortsette mobbingen! La de stakkars ofrene få føle trygghet der de faktisk hører til. Etter at jeg selv hadde blitt mobbet i 8,5 år, fikk jeg bytte skole. Det var visst ikke stort annet alternativ. Merkelig. Jeg er nemlig ikke det eneste offeret på denne skolen som måtte bytte. Offerne får være. Ja, det har ihvertfall holdt den skolen på Telemarks verstingliste i mange år.... Men for all del, er glad jeg fikk bytta skole. Var utrolig befriende å møte andre som ikke var ute etter å mobbe meg som tidligere.

Og til de som mener at foreldrene til mobberne må ta et tak. Ja, sjansen for det er stort sett nær null. Et barn er et produkt av deg selv og det betyr jo at dersom noe skjer med barnet ditt, så skjer det med deg. Gjør barnet ditt noe, er det fordi han eller hun har lært det av deg. Og du vil vel ikke skjemmes ut? Nei, da har heller ikke barnet ditt gjort noe galt.

Sånn tenker altfor mange foreldre, og dermed forblir barna noen skikkelig drittsekker, og de blir verre med årene..

Jaja, nei, nå får jeg vel slutte.. folk fatter poenget..

Bloggas!

Huff, jeg prøver å selge unna litt av utstyret som Ørjan ikke bruker lenger, men det er ingen som ringer og vil ha. Kanskje det bare er jeg som er fryktelig utålmodig? Ja, uansett, for den som har lyst til å kikke så kan dere jo trykke her. Vil så gjerne ha det vekk fra boden. Det tar jo bare opp plass! Dessuten er jeg jo fullstendig blakk, så man blir jo bare en anelse desperat også, da...

Men nok om det. Hadde en liten visitt av fysioterapauten til Ørjan i går. Vi satt på gulvet og trena masse med han, og vips, så klarte han for første gang å snu seg fra rygg til mage! Å, så glad jeg ble! Han har jo snudd seg fra mage til rygg ganske lenge nå, ja i nesten to måneder. Fysioterapauten sa at det var nokså uvanlig å begynne med det først. Vanligvis ruller barna over på magen og bruker en stund før de lærer seg hvordan til kommer tilbake. Men for Ørjan har det jo vært helt motsatt. Men det som jeg tror er normalt, er jo som regel ikke normalt i det hele tatt... Så nå ruller han fra den ene siden til den andre, også tilbake igjen. Han får visst ikke nok, så som han endelig har lært det. Jeg blir jo ganske stolt, må jeg si. Er jo stadig bekymra for at han skal henge langt etter, men plutselig så kalrer han ting, og da er tanken glemt med det samme.

Nå ligger han å sover, og jeg tenkte jeg skulle sette meg foran tv'n og se en film mens Knut er på skitur med en kamerat. Nå er vinterferien her, så da har Knut tatt seg fri fra jobben. Det betyr jo at jeg eeeendelig skal få prøvd skia mine, som jeg kjøpte i fjor. Får håpe de funker som jeg vil, da..

Bloggas!

Ja, nå har jeg bestemt at Ørjan ikke lenger trenger tåteflaskene sine. Han tar jo alle de forskjellige tutekoppene vi har til han, og alt som går i tåteflaska, går også i koppen. Han har heller ikke vist noe særlig misnøye til å ta tutekoppene heller. Selv ikke den med hard tut, så endelig, vekk med flaskene.

Og vet dere hva for noe Knut gjorde mot meg i dag?! Når jeg stod opp i dag og skulle til å lage grøt til Ørjan ser jeg et glass med plastfolie over stå på benken, der jeg pleier å blande grøten. Oppi glasset var den største, mest jævlige ederkoppen jeg noen gang har sett! Og tror dere ikke den prøvde å kravle seg ut av glasset også da? Uten hell, heldigvis, men fyyyy så redd jeg ble! Åh, jeg kan takle firfisler, meitemark, små ormer og til og med tarantellaer, men ederkopper tar virkelig kaka for meg altså! Og denne var jo av utenomjordisk størrelse. Eller i det minste av den størrelsen man kan forvente i ørkenen i Australia, men ikke i Norge. Jeg la et kjøkkenhåndkle over glasset så jeg skulle slippe å se den, men det hjelper liksom ikke helt allikevel.

Knut hadde sett den på vaskerommet når han dreiv å fiksa noe der i dag tidlig, også fikk han det for seg at han kunne vise den til meg. La meg få se hvor stor den er liksom. Det var ikke særlig lurt! Så Ørjan fikk heller en brødskive med leverpostei til frokost, så jeg slapp å nærme meg den ekle skapningen igjen. Jeg sitter med gåsehud bare av å tenke på den!

Men nå fryser jeg såpass at jeg får prøve å fyre litt i ovnen igjen og sette meg under ullteppet i sofaen. Bloggas!

Ja, siden det er valentines tenkte jeg jo å varte opp min kjære litt. Så, siden jeg var i byen (etter et møte med en hyggelig dame i ressursteamet for premature barn), tenkte jeg at jeg like gjerne kunne få brukt gavekortet jeg fikk til bursdagen min på Lindex. Skal si utvalget på Arkaden er stusselig, men jeg fant jo noe jeg ville ha da. En silkepysj og noen strømper blandt annet. Og hårfarge!

Jeg fikk liksom et slags kick av å kjøpe den. Endelig skulle jeg tillate meg selv å bli litt gal. Eller i det minste galere enn vanlig! Så når Knut hentet oss utpå dagen, var det bare å forte seg inn på badet og la Knut ta full foreldreansvar for en stund mens jeg gjorde det jeg hadde planlagt. Siden hårfargen må sitte en stund i håret, tok jeg like gjerne med meg boka mi og leste mens jeg venta, innelåst på badet så Knut ikke skulle få den fjerneste anelse om hva slags farge håret mitt skulle få. Det var absolutt nok at han hadde klart å gjette seg til at jeg skulle farge håret i det hele tatt, om jeg liksom i tillegg skulle ta bort hele overraskelsen ved å avsløre fargen også!

Så fikk jeg tatt meg goood tid i dusjen. Som regel syns jeg det er gørr kjedelig å dusje, og gjør det kun av hygieniske årsaker, men denne gangen var det jo faktisk veldig fint å dusje. Fikk endelig høvla over de gorillabena mine også, slurvete, men bedre enn hva de hadde vært ihvertfall! Så fikk jeg kledd meg ut litt, tørka håret og slengt på noe sminke (for å forsterke intrykket av hårfargen, som jeg stille sa til meg selv) så gikk jeg ut og ga Knut en skikkelig overraskelse. Jeg hadde til og med en sånn hjertebamse på pinne til han. Ja, det var en gutt som ble glad for forandringen, ja. Måtte jo nesten le av reaksjonen hans!

Ørjan derimot, lot seg ikke trøste av meg. Jeg har vel tuklet skikkelig hjernen hans nå, som jeg ikke har den gode gamle "mamma"-fargen. Men det gikk jo over utover kvelden, Får se om vi ikke må starte på nytt igjen i morra.

Men nå hører jeg at boka mi roper på meg, så da får jeg vel finne meg godt til rette i sofaen med en kopp kakao og boka mi. Blogges!

Fant forresten en morsomt bilde av Ørjan fra en av dagene som har vært. Ja, for det er nemlig sånn det kan gå når pappastår for påkledningen! Også selvfølgelig et bilde av den nye hårfargen min.

Ja, det er altså litt sånn mahognyrødt, og litt anderledes enn det er på bildet.. Men det kommer vel et nytt bilde av håret mitt snart.. 

Ørjan har vært syk i noe som virker som en evighet nå. Er igrunn derfor jeg ikke har giddi å tatt meg så veldig mye tid til å blogge i det siste. Han har jo hatt dager hvor han har vært helt feberfri og oppkastfri, men helt frisk har han ikke blitt. Det er jo litt synd igrunn. Ja, altså, gutten er kvikk og rask til tross for feber og følsom mage, men vi kan jo ikke dra noe sted. Ender jo med at vi blir hjemme, selv om jeg gjerne skulle vært ute en gang eller to i løpet av de siste par ukene. Men det kommer vel tidsnok det også. Er jo ikke lenge til vinterferien nå, og da blir det tur til Trysil! Gleder meg til å endelig få mulighet til å stå på slalom igjen. Fikk jo ikke gjort det i fjor, siden jeg var gravid, så det er noe jeg savner, ja.

Men har jo fått funnet på noe underveis da. Var på kino med Andrea og hennes søstre, samt kjæreste/vennen hennes og så på To på rømmen i 3D. Var faktisk første gang jeg så på 3D kino. Og filmen var jo fryktelig morsom. Har ikke ledd så mye noen gang, jeg!

Også prøver jo Knut og jeg å finne en passende dag å dra til Kiel på da. Fikk et gavekort av mamma og stefaren min på et to-døgns cruise på Color Fantasy eller Color Magic, og har jo hatt lyst til å sette min fot i en av disse i et par år nå, så håper virkelig vi finner en dag som passer, siden vi skal ha med et vennepar også. Mye som skal klaffe med jobb og barnepass, men det ordner seg vel. Knut og jeg har også funnet ut at vi skal kjøpe en reisetrille til Ørjan, i tilfelle han skal bli med. Ja, reisetrille skal vi jo ha uansett, og vi fant en som begge falt pladask for. Husker ikke hva den heter, men den er lilla og kjempefin! Litt lettere å trille enn sportsvogna vi har fra før av.

Gleder meg allerede til å trille Ørjan i den, selv om vi kanskje ikke får kjøpt den på en god stund.

Men nå bør jeg vel rive meg løs fra pc'n. Har begynt på disse Twilight-bøkene igjen (er snart ferdig med tredje boka) og har virkelig fått lese-ånden over meg! Nesten fælt å måtte legge fra seg boka når jeg skal sove.

Så vi bloggas!

Lille, trøtte Ørjanmann og mamma'n

Vel, alt slitet startet på onsdag. Da var det tidlig opp for å dra til helsestasjon. Ørjan veier nå 7,3 kg. Fortsatt ikke noe særlig tung, heldigvis. Satt å skravla med helsesøster om diverse i ca en time før vi dro. Da bar turen til Porsgrunn for å møte Renate og hennes venninne, Eva. Og såklart den lille jenta til Renate da! Tusla og shoppa litt på Down Town i noen timer. Så kom Susann og ble med oss og shoppe litt. Januar er virkelig den beste måneden å handle på! Fikk kjøpt en jakke, en lue og et par votter til Ørjan som alt var satt ned til 70%, så alt sammen kom jo på under hundrelappen. Så fikk jeg kjøpt en bitteliten ryggsekk til Ørjan til han skal starte i barnehagen. Vet det er tidlig enda, men tenkte det var like greit å kjøpe en til 40kr enn å kjøpe en til 200 når januarsalget er over. Hadde heller ikke sett en så liten sekk før, og man pleier jo ikke ha stort med seg i barnehagen heller, så. Aldri skjønt hvorfor enkelte barn kommer med noe som ligner skolesekker i barnehagen. Da tenker jeg helst på de minste som ikke har med seg stort.

Og så, etter vi hadde shoppa litt, så kom Knut og henta meg og Susann, så bar det avsted til Bamble. Niesa mi, Thea, fyllte fire år, og det må jo feires! Så da møttes nesten hele familien, med unntak av Vegard og Øystein. Det var igrunn kjempekoselig, og jeg fikk leka litt med Leander også. Han har blitt så stor. Tida går virkelig fort når man ikke ser dem hver dag. Så sent utpå kvelden tok vi turen hjem. Slitne og trøtte hele gjengen.

Så når torsdagen var kommet, klarte jeg virkelig ikke å våkne. Ikke Ørjan heller for den saks skyld. Begge to lå å sov til klokka nærmet seg tolv. Da våkna Ørjan og ville ha mat. Så ble ikke noe barselgruppe den dagen, nei. Søren heller! Men men. Litt utpå dagen tok vi allikevel turen ut. Tok bussen til byen, og derfra gikk vi til Marina, ei venninne som bor i nærheten av Politistasjon ca, så var nå et lite stykke å gå med tanke på alle minusgradene som bet seg i ansiktet mitt. Marina er gravid, og det syns jeg igrunn er kjempestas. Vi var gode venner på barneskolen, men hun flytta og vi mista kontakten en stund, så vi har jo hatt kontakt sånn i ny og ne, men nå håper jeg kontakten holder seg oppe. Marina serverte middag og jeg fikk hilse på samboeren hennes, som var utrolig hyggelig, og hunden deres, Roxy. En skikkelig fin blandingstispe som var veldig sosial! Hehe, men Marina må kvitte seg med den før barnet kommer, så hvis noen ønsker seg en hund, så rop ut! Hun er fortsatt valp.

Etter å ha hatt en trivelig kveld hos dem, kom Knut og henta Ørjan og meg og da var det bare å slappe heeelt av. Så da matet vi og la Ørjan, og brukte vel ikke så lang tid på å komme oss i seng selv. Så i går var jeg bare hjemme hele dagen. Nå orker jeg ikke ut på noen dager. Skal si man merker det i kroppen altså. Blir jo sliten og har bare vært trøtt de siste dagene nå. I går bestemte imidlertid Knut at vi skulle ha en litt ekstra fin middag, så jeg fikk Ørjan tidlig i seng (til en forandring) og lot Knut stå for matlaginga. Jeg fant frem en flaske vin som vi har hatt stående lenge nå. Den så ufattelig god ut, men den smakte dritt... Det var igrunn synd. Men da vet vi det til neste gang ihvertfall. Ingen av oss er noe særlig glad i vin i utgangspunktet, men man får jo alltid en vinflaske i gave så er jo like greit å åpne den. Så satte vi på en film som Knut hadde leid. Vi hadde tenkt til å se Jonah Hex, men siden den ikke var kommet for utleie enda, så ble det Trollmannens Læregutt med Nicolas Cage. Overraskende bra film, hadde det ikke vært for den tette spilleren vi har som hakker og putrer sånn at man støtt må stoppe filmen.

I dag roer jeg den helt ned. Knut er i Larvik og hjelper tanta og onkelen sin med å flytte, så det betyr jo en hel dag for meg selv med Ørjan. Og jeg kan spise noe av det beste jeg vet, som jeg ikke kan når Knut er hjemme; Loff med reker og majones! Gleder meg! Nå ligger Ørjan å tar sin første lur for dagen, så da burde vel jeg ta turen i dusjen, mens jeg enda kan. Nå har jeg ihvertfall fått sagt alt jeg ikke har hatt tid, eller ork, til å blogge om tidligere.  Her er ihvertfall bilder fra de siste par dagene!

Jakka og Lua Ørjan fikk seg. Lua viste seg forresten å være for liten, så det var jo litt synd...


Vinen vi prøvde. Den er egentlig lys rosa, men ble veldig mørk på bildet... Funka nesten å blande den med eplejuice, men bare nesten...

Ørjan fikk ligge naken i godt over en time på fredag. Har igrunn ikke sett han være så blid så lenge av gangen. Stas å ligge med rumpa bar!

Og han klarte å åle seg overalt vekk fra den matta han lå på da, og tissa på den fine ullteppet. Jaja, så fikk jeg noe å finne på når han sovna ihvertfall..

Pus har lært seg å hjelpe til med klesvasken. Eller, ihvertfall være i veien når jeg skal vaske tøy.

Også et bilde til av min lille boble! Smilte stort frem til kamera kom frem, han som alltid smiler til kamera!  Raringen min!